Villsvinjakten 2018 med damegruppa i Kongsvinger JFF ble en kjempetur! Vi var 7 damer, og fikk til sammen 11 villsvin i Pålsboda, Örebro. Turen gikk 7. – 10. juni.

Turen nedover dit tar oss 3,5 time, og vel framme installerer vi oss hos Morgan og Eva. De mest trivelige menneskene man kan tenke seg. Vi handler litt fellesmat for kjøleskapet, og ellers har vi med det vi liker sjøl.

I 20-tida er det gjennomgang med jaktlederne av regler for avskyting (hvilke dyr du får lov å skyte) samt loddtrekning av de forskjellige postene. Vi kjøres deretter ut til hver post sånn i 21-tiden. Hver post har fine tårn med solcelle belysning mot åteplassen. Det er isolerte tårn som er varme og fine. Benk i vinduskarmen gir godt anlegg for stødig sikting med børsa.

Det mørkner sånn i 22-tiden, og da er det godt å ha det grønne lyset for å se dyrene hvis de kommer. Det er vanlig her å få både hjort, dov, elg, hare, rev, grevling, ender og duer på åteplassen. Natta blir ikke lang her!

Første kvelden hadde jeg besøk av en sugge med 4 små (mini) kultinger. De fikk gå i fred. Jeg satt heller og studerte alt det andre yrende dyrelivet på post 10, før jeg avsluttet i 02-tida.

Fredag kveld rakk jeg så vidt å komme meg på post 22 før jeg hørte det knaket gjenkjennelig i skogen. På med hørselvern og børsa opp i anlegg. Jo da, der kom det fram 4 fine griser under fòrautomaten (som for øvrig skremmer vettet av meg der den går på i stillheten ca kl. 22 og 24). Jeg så meg ut en gris jeg var sikker på var en hanne (galt). Den stilte seg med breisiden til – og PANG – fin matgris på ca 40 kg.

Etter å ha sikret meg at dyret var dødt, sendte jeg melding til jaktleder om viltet. De kom 20 minutter senere med bilen og tok med seg grisen. Den kjørte de så til slakteriet for vomming og veiing. Deretter henges den på kjøla. Det er varmt i skogen nå på sommeren, og viltet må hentes inn til vomming innen en halvtime etter skuddet.

Jeg fikk valget om jeg nå ville bytte post, og siden jeg hadde måttet kaste ut et vepsebol fra tårnet mitt – noe vepsen ikke var særlig fornøyd med – valgte jeg å spasere opp til neste ledige post.

På veien opp til posten hørte jeg skudd fra Britt-Nina sin post, og joda, det var hun som tok en fin gris på ca 40 kg.

Jeg installerte meg i det nye tårnet (post 23) og satte meg til å vente. Tenkte at det kommer vel ingen flere dyr til meg nå i kveld. MEN – sånn rundt 23.30 hørte jeg igjen denne typiske knakingen i skogen. På med hørselvern igjen og børsa i anlegg. Jeg kunne skimte med bare øynene at det var noe som kom mot meg nedover en skogssti, kunne det være en grevling? Gjennom børsekikkerten (som jeg er suuper fornøyd med) kunne jeg lett se at det var et villsvin. Det var et enslig dyr som jeg mente var passelig størrelse. Det snudde siden til meg
og PANG – enda en fin matgris på samme kveld! Jeg meldte til jaktleder igjen at ny gris var skutt. De kom og hentet denne gylten (hunngris) på 42 kg.

Nå tenkte jeg at det fikk være nok for i kveld, så jeg ble med bilen tilbake til gården. Der ble det en trivelig feiring (Prosecco) med Britt-Nina og Anita som også hadde skutt gris.

Vi ble sittende til lyse morgenen, etter hvert som de andre også kom tilbake til gården. Kan ikke sove bort disse fine sommernettene!

Men i 4-5-tida må man tross alt innse at søvn er nødvendig. Stupte til køys, og sov til langt utpå formiddagen lørdag.

Det strålende været fortsatte på lørdag. Det ble et avkjølende dupp i dammen, mens resten av gjengen spilte dart for å vinne kveldens beste post.

Vi tok turen til slakteriet for å flå grisene våre. Fint å bli kvitt både skinn og hoder når vi allikevel hadde god tid til det.

Et av årets høydepunkt må vel sies å være når damene oppdaget at det plutselig var en pop-up store med superpriser på Mephisto-sko ved ICA-butikken i Pålsboda! Det gikk med noen ekstra hundrelapper, for shopping klarer vi selv om vi er på jakttur i skogene…

Felles middag lørdag ble en deilig kyllingsalat med en dæsj gryterett og varme rundstykker. Kjempetrivelig med felles måltider ute på langbordet. Trekking av poster for lørdagskvelden ga meg post 7, som var helt ny for meg. Den er kun 5-600 meter fra gården. Jeg hadde jo egentlig dekket opp det jeg hadde ønsket meg å skyte – MEN – jeg hadde et lite ønske om en kulting til helsteking sammen med trommedamene mine! Det var så vellykket i fjor med helstekt villsvin på sommerfesten.

Jeg kom meg ut på post og ventet – og ventet. Det var veeeldig stille i skogen denne kvelden. For første gang hadde jeg ingen andre dyr på besøk på foringsplassen min, og jeg tenkte at jeg ganske tidlig kunne gå tilbake til gården.

Men så knaket det da, sånn i 23-tida… Da var det på med hørselvern og børsa opp i anlegg. Og jo, det kom 4 fine kultinger i sånn 10-15 kg størrelse. Jeg så meg ut en av dem og PANG – ingen gris!… Hvor hadde den blitt av? Det var jo litt mørkt og jeg så ingen ting til grisen gjennom kikkerten. Men jeg hørte det knasket og spiste! Jeg kikket igjen og igjen, men nei. Men så kom de knaskende smågrisene tilbake i siktet mitt. Nå var de bare 3. Jeg hadde altså truffet, men hvor var den? Det 3 små griser snuste litt rundt på forplassen og fortsatte å spise. Ingen bekymring for den 4. broren der i gården. Jeg kalte opp jaktleder som kom med hund for å sjekke opp. Først når hundene kom ut mot skuddplassen ble de 3 gjenværende smågrisene vàr oss og sprang sin vei. Jeg viste jaktlederen skuddplassen, og der var det blod. Men i mørkret kunne vi fortsatt ikke se grisen i den retningen jeg mente den måtte ha løpt i så fall. Jaktleder satt på huk og undersøkte blodet på skuddplassen. Så sier han tørt: «Kan de va’ den der…» og peker under fórautomaten. Jo da, der lå min lille gris. Den hadde snudd retning og lå kamuflert i samme farge som bakken. Og det var et litt lavt skudd (ikke mye ødelagt kjøtt da) men den hadde derfor klart å flytte seg vekk fra skuddplassen.

Nå var jeg fornøyd og glad siden vi hadde funnet grisen, og jeg avsluttet 2018-jakten med 3 fine griser 🙂

KJEMPEFORNØYD med en KJEMPETUR!! Gleder meg allerede til 13-16. juni neste år. Da skal vi tilbake til Pålsboda.